Lavkarbofrokost p gassovn

N har vi spist vrt frste mltid tilberedt i leiligheten! Vi m bruke gassovn, noe som egentlig virket ganske skummelt fr vi begynte. Heldigvis gikk det fint og vi har spist frokost p den lille terrassen med utsikt over hageomrdet! Om ti minutter skal vi p skolen, s n m jeg lpe f p meg solkrem!



Fremme i Mexico

Vi er s utrolig heldige! Ikke bare sitter vi i en kjempestor leilighet i Mexico som inkluderer bde takterrasse og andre fordeler, men vi har ogs ftt verdens beste samboere. Nr man reiser rundt halve jorden for bo med to stykker man ikke kjenner er nok sjansene ganske store for at man ikke klaffer helt med de, men her har vi vrt utrolig heldige! Vi snakker i munnen p hverandre mens vi ler og koser oss, og flere p reisen har trodd vi kjente hverandre fra fr siden vi gikk s godt sammen. Kunne ikke blitt mer fornyd med verken leiligheten eller folkene!





Selv om klokken bare s vidt har rundet ti her i Mexico er det p tide legge seg. Det har ikke blitt mye svn med tanke p bde forsinkelser og tidsforskjeller. I morgen skjer det litt av hvert, men jeg skal prve f lagt ut bilder av leiligheten. Klokken ti begynner vi p skolen, etterfulgt av beachparty/velkommenfest rundt klokken fire!

Hper dere har det fint hjemme i Norge!

Jeg ble forresten tatt ut til full skjekking p flyplassen her i Mexico. Vet ikke om dere har sett Grensevaktene som gr p tv? Var hverfall akkurat slik det foregikk, og jeg ble stilt sprsml etter sprsml mens de skjekket det som kunne skjekkes! Var en smule nervs selv om jeg visste at jeg ikke hadde med noe ulovlig!

Flesland

N sitter vi p Flesland og venter p flyet som skal ta oss videre p reisen. Ble et trist farvell med familien, men det er godt vite at de er hjemme venter p meg nr jeg kommer hjem igjen om fire mneder.

Fine Ine!



Mexico 2013!

Herregud, n skjer det virkelig. Jeg setter kursen mot Mexico. Landet der jeg skal tilbringe 1/3 av hele 2013. Det kommer nok ikke til g opp for meg fr vi allerede har vrt der noen uker. Hper dere vil flge meg og livet mitt i ett helt fremmed land. Jeg skal prve gjre det s spennende jeg klarer med masse bilder og filmer!



nsk meg god tur!

Hipp hurra!

I dag fyller jeg 20! Dagen skal som vanlig feires sammen med Ine. I fjor var det tte dager i Egypt, mens det i r blir fire mneder i Mexico. Lurer p hva vi gjr neste r p denne tiden?



N skal jeg spise kjempegode lavkarbo ostersmrbrd til frokost fr jeg skal mte Sara og Ine for gjre de aller, aller siste innkjpene. Hper dere fr en fin dag!

Days left: 2

Det kribler ikke bare i magen lenger. Hele kroppen fles s rastls at jeg lper frem og tilbake mellom stuen og rommet mitt, hver eneste gang har jeg med meg noe nytt jeg kaaaanskje tror jeg kommer til f bruk for en eller annen gang i Mexico. Jeg er s redd for legge igjen noe jeg trenger at det er like fr jeg pakker med bde ullgenser og vintersko.



Det er helt utrolig at det bare er to dager igjen! Har troen p at den kommende uken blir super!

Skytekongen

Jeg prver nyte det siste av den norske vinteren fr jeg reiser. Derfor dro jeg med meg (okei da, de var ikke akkurat vanskelige be) to venner ut p isen for teste om skytekunnskapene hadde blitt noe bedre siden sist. Kneet mitt fungerer ikke helt som det skal, s store farten ble det ikke, men det frte ogs til at jeg ikke falt en eneste gang! Og det br jeg f vre litt stolt over!





Her ser dere ogs GoPro kameraet jeg gtt til innkjp av. Det kommer til bli brukt mye i Mexico, og jeg hper kunne oppdatere med bde bilder og filmer!

Siste innkjp

For et stress det er skulle flytte til ett fremmed land s langt borte. Det blir nok verdt det nr vi kommer ned og fr slappet litt av, men n fles det som alt av energi og penger bare gr i innkjp av ting som fles totalt undvendig. Blant annet har jeg brukt hele 1052 kroner p apoteket i dag! Og dette er utenom de reseptbelagte medisinene som jeg brukte 1249 kroner p i gr. Heldigvis ble det ogs tid til litt avslapping, kos og skravling sammen med Amalie, Elise og Ine.



N gjennstr egentlig bare pakking og en haug med avskjedsklemmer, s tror jeg alt er i boks. Tenk at om en uke s har vi allerede sovet to netter i toppleiligheten vr langs Mayarivieraen!

Lavkarbo kyllingnuggets

Noen dager fr man rett og slett bare lyst p skikkelig drittmat og dette skal helst vre uten den drlige samvittigheten som ofte flger med. Heldigvis M det ikke vre snn at typisk fastfood trenger vre s usunn. I dag lagde jeg lavkarbo kyllingnuggets etter oppfordring fra Ine. Og de ble skikkelig gode!

Ingredienser
Kyllingfilet
Bacongull (pass p at det ikke er laget av mel)

Slik gjr du
Knus bacongullet i en mikser eller ved legge det i en pose og knuse det med en kjevle. Kutt kyllingfiletene i terninger/strimler og rull de i det knuste bacongullet fr du legger det p en rist med bakepapir. Stek de p 225 grader i 20 minutter. Jeg serverte de med en varm salat av squash og tomat, og med dipp av salsa og rmme. Et mltid proppet av proteiner!





N er jeg god og mett, og uten den drlige samvittigheten jeg hadde ftt av ferdignuggets. I tillegg smakte de tusen ganger bedre!

Tyve r

I dag skulle en av de beste fylt 20 r. Det fles s meningslst at noen kan g bort s ung. Et menneske som spredte s mye glede og kjempet for s mye bra. Jeg og min bror har akkurat hatt en fin kjretur ut til graven, der var det s mye vakre lys og roser at vi s vidt fikk plass til det vi hadde med oss. P slike dager pleier jeg ta frem teksten jeg skrev i august 2011. Den gjr meg trist, men samtidig minner den meg p alt det gode som var.

Etter tre r i samme klasse og som nre venner p ungdomsskolen var overgangen stor nr vi plutselig ikke skulle g i samme klasse lenger. Jeg husker hvor glad jeg ble hver gang jeg s deg etter dette, enten tilfeldig p bussen, i byen eller planlagt. Da skjnte jeg plutselig hvor mye jeg hadde savnet deg. Latteren og smilet kunne lyse opp dagen, om ikke uken, til hvem som helst, og du hadde alltid noe positivt og komme med. Lett og snakke med var du ogs.

Ikke alle som hadde gleden av ha en privat frisr p utedagene. (Fjortisstine sladdet ansiktet sitt p resten av bildene. Angrer!)


Jeg husker en av de siste samtalene vre. Vi snakket om livet etter dden og hvordan sjelen lever videre. Vi lo og skjnte ikke helt hvordan noen kunne tro p noe snt. N hper jeg, mer enn noen gang, at vi tok feil. Kanskje det er dette lille hpet som fr meg til skrive til deg og ikke om deg.

Jeg savnet deg tidligere, men det var alltid i visshet om at jeg snart skulle f se deg igjen. Jeg kom til mte deg p bussen en dag, vi skulle planlegge at vi skulle finne p noe, mens vi lo av at vi aldri kom til gjre det. N savner jeg deg s mye at det gjr vondt, og sannheten blir sltt i trynet p meg og alle andre som savner deg hele tiden. "Spr om Tarald ogs blir med da! Nei..." Det gjr like vondt hver eneste gang.

Jeg er s lei meg for alt vi skulle gjre, men aldri fikk gjort. Vi skulle seile ned Bruviksdalen p akebrett, vi skulle gjenoppta kokkekunstene vre fra heimkunnskapen og lage verdens beste lasagne, du skulle lre meg og like grt, vi skulle reise rundt p fotballkamper, bde i Norge og utlandet, vi skulle se ferdigThe Hills Have Eyes-filmene... Jeg kunne fortsatt i en evighet. Jeg skulle ogs vise deg at musikksmaken min hadde forbedret seg en hel del etter ungdomsskolen! Du hadde blitt stolt, men kanskje ikke heeelt fornyd enda!

Selv om jeg er lei meg for alt vi ikke fikk gjort, er jeg utrolig glad for den tiden jeg fikk kjenne deg. Du er nok det mennesket som har gjort mest inntrykk p meg i lpet av de fem rene vi har vrt venner. Du har ftt meg til engasjere meg, til st for det jeg mener selv om alle andre er uenige og ikke minst har du ftt meg til le s utrolig mye! Jeg har s mange gode minner med deg at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. Jeg kan i alle fall si at et minne er godt foreviget som et arr p kneet mitt etter at vi lp etter en ball gjennom gangene p skolen og du plutselig ropte "skulderpreeeeess" og smelte meg inn i veggen.

Nr jeg sitter her og skriver dukker det bare opp flere og flere minner. Jeg vet ikke helt hvilke jeg skal skrive om, men jeg lurer veldig p hvem som skal hjelpe meg mobbe Marie og "fortauene" p Hamre fremover (hh, mange, men det var du som var flinkest), hvem som skal sende lange, fine nyttrsmeldinger til meg og hvem jeg skal telle dager til bursdagen min med? Hvem skal f meg med p idiotiske ideer som lpe fra sentrum til stadion bare fordi bussen er kjedelig, og g ned igjen av samme grunn for s miste siste toget hjem? Og hvem skal sende meg melding hver gang jeg er syk og si at jeg mangler E-stoffer og at jeg blir frisk igjen dersom jeg tar meg en brus og litt smgodt?

"Jeg er p gruppe med deg Stine! Vi trenger en smart og en som kan tegne. Du tegner!"

Jeg angrer p at vi ikke tok oss tid til fullfre det vi skulle gjre. N er det for sent. Jeg vet i alle fall at en dag skal jeg ake ned Bruviksdalen mens jeg tenker p deg, jeg skal lage lasagne til Tonje mens hun skryter av kokkekunstene vre og jeg skal til og med tvinge i meg en skl meg grt p julaften!

Har en veldig fin film av deg forresten. Fra 18 rsdagen til Morten der jeg lot vr komme fordi jeg var sliten.
"Hei, Stine! Vi e sint p deg.. Men ikkje ta det s tungt, eg e glad i deg!"
Vet ikke om jeg sa det, men jeg er glad i deg ogs! S veldig ogs...

Begravelsen din var s fin. Det var s utrolig mange mennesker der og alle hadde s mye fint si om deg. Bde politisk og personlig inspirerte du utrolig mange mennesker, og som de sa; "Tarald var allergisk mot rasisme og urettferdighet". Norge har mistet mye. Du og Tore var noen av de som virkelig kunne forandret verden.

Du hadde visst hva du skulle sagt i en situasjon som dette. Du hadde sagt noe fornuftig som kunne ftt oss til skjnne, og du hadde sagt noe trstende som fikk oss til smile igjen. Men n er det du som er borte, og vi m selv tenke fornuftig og trste hverandre.

Jeg savner deg!

Les mer i arkivet Mai 2013 April 2013 Mars 2013

Stine i Mexico

20, Bergen



Annonser

bloglovin

Blogglisten

Kategorier

Lenker

Design



hits