Lavkarbofrokost på gassovn

Nå har vi spist vårt første måltid tilberedt i leiligheten! Vi må bruke gassovn, noe som egentlig virket ganske skummelt før vi begynte. Heldigvis gikk det fint og vi har spist frokost på den lille terrassen med utsikt over hageområdet! Om ti minutter skal vi på skolen, så nå må jeg løpe å få på meg solkrem!



Fremme i Mexico

Vi er så utrolig heldige! Ikke bare sitter vi i en kjempestor leilighet i Mexico som inkluderer både takterrasse og andre fordeler, men vi har også fått verdens beste samboere. Når man reiser rundt halve jorden for å bo med to stykker man ikke kjenner er nok sjansene ganske store for at man ikke klaffer helt med de, men her har vi vært utrolig heldige! Vi snakker i munnen på hverandre mens vi ler og koser oss, og flere på reisen har trodd vi kjente hverandre fra før siden vi gikk så godt sammen. Kunne ikke blitt mer fornøyd med verken leiligheten eller folkene!





Selv om klokken bare så vidt har rundet ti her i Mexico er det på tide å legge seg. Det har ikke blitt mye søvn med tanke på både forsinkelser og tidsforskjeller. I morgen skjer det litt av hvert, men jeg skal prøve å få lagt ut bilder av leiligheten. Klokken ti begynner vi på skolen, etterfulgt av beachparty/velkommenfest rundt klokken fire! 

Håper dere har det fint hjemme i Norge! 

Jeg ble forresten tatt ut til full skjekking på flyplassen her i Mexico. Vet ikke om dere har sett Grensevaktene som går på tv? Var hverfall akkurat slik det foregikk, og jeg ble stilt spørsmål etter spørsmål mens de skjekket det som kunne skjekkes! Var en smule nervøs selv om jeg visste at jeg ikke hadde med noe ulovlig! 

Flesland

Nå sitter vi på Flesland og venter på flyet som skal ta oss videre på reisen. Ble et trist farvell med familien, men det er godt å vite at de er hjemme å venter på meg når jeg kommer hjem igjen om fire måneder.

 

Fine Ine!



Mexico 2013!

Herregud, nå skjer det virkelig. Jeg setter kursen mot Mexico. Landet der jeg skal tilbringe 1/3 av hele 2013. Det kommer nok ikke til å gå opp for meg før vi allerede har vært der noen uker. Håper dere vil følge meg og livet mitt i ett helt fremmed land. Jeg skal prøve å gjøre det så spennende jeg klarer med masse bilder og filmer!



Ønsk meg god tur!

Hipp hurra!

I dag fyller jeg 20! Dagen skal som vanlig feires sammen med Ine. I fjor var det åtte dager i Egypt, mens det i år blir fire måneder i Mexico. Lurer på hva vi gjør neste år på denne tiden?



Nå skal jeg spise kjempegode lavkarbo ostersmørbrød til frokost før jeg skal møte Sara og Ine for å gjøre de aller, aller siste innkjøpene. Håper dere får en fin dag!

Days left: 2

Det kribler ikke bare i magen lenger. Hele kroppen føles så rastløs at jeg løper frem og tilbake mellom stuen og rommet mitt, hver eneste gang har jeg med meg noe nytt jeg kaaaanskje tror jeg kommer til å få bruk for en eller annen gang i Mexico. Jeg er så redd for å legge igjen noe jeg trenger at det er like før jeg pakker med både ullgenser og vintersko.



Det er helt utrolig at det bare er to dager igjen! Har troen på at den kommende uken blir super!

Skøytekongen

Jeg prøver å nyte det siste av den norske vinteren før jeg reiser. Derfor dro jeg med meg (okei da, de var ikke akkurat vanskelige å be) to venner ut på isen for å teste om skøytekunnskapene hadde blitt noe bedre siden sist. Kneet mitt fungerer ikke helt som det skal, så store farten ble det ikke, men det førte også til at jeg ikke falt en eneste gang! Og det bør jeg få være litt stolt over!





Her ser dere også GoPro kameraet jeg gått til innkjøp av. Det kommer til å bli brukt mye i Mexico, og jeg håper å kunne oppdatere med både bilder og filmer!

Siste innkjøp

For et stress det er å skulle flytte til ett fremmed land så langt borte. Det blir nok verdt det når vi kommer ned og får slappet litt av, men nå føles det som alt av energi og penger bare går i innkjøp av ting som føles totalt unødvendig. Blant annet har jeg brukt hele 1052 kroner på apoteket i dag! Og dette er utenom de reseptbelagte medisinene som jeg brukte 1249 kroner på i går. Heldigvis ble det også tid til litt avslapping, kos og skravling sammen med Amalie, Elise og Ine.



Nå gjennstår egentlig bare pakking og en haug med avskjedsklemmer, så tror jeg alt er i boks. Tenk at om en uke så har vi allerede sovet to netter i toppleiligheten vår langs Mayarivieraen!

Lavkarbo kyllingnuggets

Noen dager får man rett og slett bare lyst på skikkelig drittmat og dette skal helst være uten den dårlige samvittigheten som ofte følger med. Heldigvis MÅ det ikke være sånn at typisk fastfood trenger å være så usunn. I dag lagde jeg lavkarbo kyllingnuggets etter oppfordring fra Ine. Og de ble skikkelig gode! 

Ingredienser
Kyllingfilet
Bacongull (pass på at det ikke er laget av mel)

Slik gjør du
Knus bacongullet i en mikser eller ved å legge det i en pose og knuse det med en kjevle. Kutt kyllingfiletene i terninger/strimler og rull de i det knuste bacongullet før du legger det på en rist med bakepapir. Stek de på 225 grader i 20 minutter. Jeg serverte de med en varm salat av squash og tomat, og med dipp av salsa og rømme. Et måltid proppet av proteiner!





Nå er jeg god og mett, og uten den dårlige samvittigheten jeg hadde fått av ferdignuggets. I tillegg smakte de tusen ganger bedre!

Tyve år

I dag skulle en av de beste fylt 20 år. Det føles så meningsløst at noen kan gå bort så ung. Et menneske som spredte så mye glede og kjempet for så mye bra. Jeg og min bror har akkurat hatt en fin kjøretur ut til graven, der var det så mye vakre lys og roser at vi så vidt fikk plass til det vi hadde med oss. På slike dager pleier jeg å ta frem teksten jeg skrev i august 2011. Den gjør meg trist, men samtidig minner den meg på alt det gode som var.

Etter tre år i samme klasse og som nære venner på ungdomsskolen var overgangen stor når vi plutselig ikke skulle gå i samme klasse lenger. Jeg husker hvor glad jeg ble hver gang jeg så deg etter dette, enten tilfeldig på bussen, i byen eller planlagt. Da skjønte jeg plutselig hvor mye jeg hadde savnet deg. Latteren og smilet kunne lyse opp dagen, om ikke uken, til hvem som helst, og du hadde alltid noe positivt og komme med. Lett og snakke med var du også.

Ikke alle som hadde gleden av å ha en privat frisør på utedagene. (Fjortisstine sladdet ansiktet sitt på resten av bildene. Angrer!)


Jeg husker en av de siste samtalene våre. Vi snakket om livet etter døden og hvordan sjelen lever videre. Vi lo og skjønte ikke helt hvordan noen kunne tro på noe sånt. Nå håper jeg, mer enn noen gang, at vi tok feil. Kanskje det er dette lille håpet som får meg til å skrive til deg og ikke om deg.

Jeg savnet deg tidligere, men det var alltid i visshet om at jeg snart skulle få se deg igjen. Jeg kom til å møte deg på bussen en dag, vi skulle planlegge at vi skulle finne på noe, mens vi lo av at vi aldri kom til å gjøre det. Nå savner jeg deg så mye at det gjør vondt, og sannheten blir slått i trynet på meg og alle andre som savner deg hele tiden. "Spør om Tarald også blir med da! Nei..."  Det gjør like vondt hver eneste gang.

Jeg er så lei meg for alt vi skulle gjøre, men aldri fikk gjort. Vi skulle seile ned Bruviksdalen på akebrett, vi skulle gjenoppta kokkekunstene våre fra heimkunnskapen og lage verdens beste lasagne, du skulle lære meg og like grøt, vi skulle reise rundt på fotballkamper, både i Norge og utlandet, vi skulle se ferdig The Hills Have Eyes-filmene... Jeg kunne fortsatt i en evighet. Jeg skulle også vise deg at musikksmaken min hadde forbedret seg en hel del etter ungdomsskolen! Du hadde blitt stolt, men kanskje ikke heeelt fornøyd enda!

Selv om jeg er lei meg for alt vi ikke fikk gjort, er jeg utrolig glad for den tiden jeg fikk kjenne deg. Du er nok det mennesket som har gjort mest inntrykk på meg i løpet av de fem årene vi har vært venner. Du har fått meg til å engasjere meg, til å stå for det jeg mener selv om alle andre er uenige og ikke minst har du fått meg til å le så utrolig mye! Jeg har så mange gode minner med deg at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. Jeg kan i alle fall si at et minne er godt foreviget som et arr på kneet mitt etter at vi løp etter en ball gjennom gangene på skolen og du plutselig ropte "skulderpreeeeess" og smelte meg inn i veggen.

Når jeg sitter her og skriver dukker det bare opp flere og flere minner. Jeg vet ikke helt hvilke jeg skal skrive om, men jeg lurer veldig på hvem som skal hjelpe meg å mobbe Marie og "fortauene" på Hamre fremover (høhø, mange, men det var du som var flinkest), hvem som skal sende lange, fine nyttårsmeldinger til meg og hvem jeg skal telle dager til bursdagen min med? Hvem skal få meg med på idiotiske ideer som å løpe fra sentrum til stadion bare fordi bussen er kjedelig, og gå ned igjen av samme grunn for så å miste siste toget hjem? Og hvem skal sende meg melding hver gang jeg er syk og si at jeg mangler E-stoffer og at jeg blir frisk igjen dersom jeg tar meg en brus og litt smågodt?

"Jeg er på gruppe med deg Stine! Vi trenger en smart og en som kan tegne. Du tegner!"

Jeg angrer på at vi ikke tok oss tid til å fullføre det vi skulle gjøre. Nå er det for sent. Jeg vet i alle fall at en dag skal jeg ake ned Bruviksdalen mens jeg tenker på deg, jeg skal lage lasagne til Tonje mens hun skryter av kokkekunstene våre og jeg skal til og med tvinge i meg en skål meg grøt på julaften!

Har en veldig fin film av deg forresten. Fra 18 årsdagen til Morten der jeg lot vær å komme fordi jeg var sliten.
"Hei, Stine! Vi e sint på deg.. Men ikkje ta det så tungt, eg e glad i deg!"
Vet ikke om jeg sa det, men jeg er glad i deg også! Så veldig også...

Begravelsen din var så fin. Det var så utrolig mange mennesker der og alle hadde så mye fint å si om deg. Både politisk og personlig inspirerte du utrolig mange mennesker, og som de sa; "Tarald var allergisk mot rasisme og urettferdighet". Norge har mistet mye. Du og Tore var noen av de som virkelig kunne forandret verden.

Du hadde visst hva du skulle sagt i en situasjon som dette. Du hadde sagt noe fornuftig som kunne fått oss til å skjønne, og du hadde sagt noe trøstende som fikk oss til å smile igjen. Men nå er det du som er borte, og vi må selv tenke fornuftig og trøste hverandre.

Jeg savner deg! 

Les mer i arkivet » Mai 2013 » April 2013 » Mars 2013

Stine i Mexico

20, Bergen



Annonser

bloglovin

Blogglisten

Kategorier

Lenker

Design



hits